Kjære Håkon! Kl 21.08 var det 27 år siden jeg så deg for aller første gang. I dag skulle du ha feira kronbursdag, 27 år den 27. Slik ble det dessverre ikke. Savner deg sårt. I hjertet mitt for evig kjære gutten min. Klem
Lure sånn på kor du hadde vært i verden om du fortsatt hadde vært her med oss. Kanskje hadde du flytta nordover etter studian, eller kanskje du fortsatt hadde vært her i Trondheim med mæ? Kjenne æ savne dæ ekstra når livet byr på sine utfordringer, fordi du hadde alltid så gode og reflekterte ord når man trengte det. Du e i tankan mine, kompis 🩷
Kjære Håkon, fine gutten min! I dag er det gått seks år uten deg. Seks år med sorg og savn. Helt ufattelig! Midt oppi sorgen og savnet lyser det bare gode minner om deg. For alltid i mitt hjerte. Klem, mamma.
Det er Samuel sin 5-årsdag i dag. I helga, da han var her, sa han at det er trist at han aldri fikk treffe deg.💔Så sant, så sant .....
Gratulerer med dagen, kompis🖤
26 år sia du blei født. Så uendelig trist å aldri skulle feire dagen din ... Klem fra mamma
Kjære Håkon. Verden va et bedre sted med deg her. Eg savne deg sånn! Heilt ufattelig at fem år e gådd sia dagen da verden blei snudd på hau. Sku ønske du va herI hjertet mitt for alltid
Vi savner deg, Håkon
Fatte ikkje det e gått 5 år uten dæ, Håkon Takk for alt det gode du spredte rundt dæ til alle️❤️ Savne dæ uendelig mye
Savne deg heile tia, men det merkes ekstra godt at plassen din e tom på en dag som denne
Kjære Håkon, gutten min! I kveld er det 25 år siden jeg fikk gleden av å holde deg i armene mine for første gang. Jeg er så uendelig trist for at vi ikke kan feire bursdagen din. Jeg er sikker på at du ville ha samla nære og kjære til en fin fest, sosial og omgjengelig som du var. I stedet ble det lys og blomster på grava, og mange mange tanker og minner gjennom dagen. Kjære Håkon, jeg savner deg så enormt!
I tankan mine.
Kjære Håkon, gutten minFire år uten deg. Ikke til å holde ut! For alltid i mitt hjerte.
Savne deg masse kjære Håkon!
Tenk - 4 år siden, og fremdeles vanskelig å forstå at du er borte.
Tenker så ofte på deg, og savner deg.
Ni år siden din konfirmasjon i dag.....
I dag er det 24 år siden familiens eldste, farfar, bar deg til dåpen. Rart å tenke på at det er akkurat dere to som ikke er fysisk til stede her på jorda lenger... Jeg savner deg så!!
Så denne og tenkte på deg, Håkon:
Alright, here goes. I'm old. What that means is that I've survived (so far) and a lot of people I've known and loved did not. I've lost friends, best friends, acquaintances, co-workers, grandparents, mom, relatives, teachers, mentors, students, neighbors, and a host of other folks. I have no children, and I can't imagine the pain it must be to lose a child. But here's my two cents.
I wish I could say you get used to people dying. I never did. I don't want to. It tears a hole through me whenever somebody I love dies, no matter the circumstances. But I don't want it to "not matter". I don't want it to be something that just passes. My scars are a testament to the love and the relationship that I had for and with that person. And if the scar is deep, so was the love. So be it. Scars are a testament to life. Scars are a testament that I can love deeply and live deeply and be cut, or even gouged, and that I can heal and continue to live and continue to love. And the scar tissue is stronger than the original flesh ever was. Scars are a testament to life. Scars are only ugly to people who can't see.
As for grief, you'll find it comes in waves. When the ship is first wrecked, you're drowning, with wreckage all around you. Everything floating around you reminds you of the beauty and the magnificence of the ship that was, and is no more. And all you can do is float. You find some piece of the wreckage and you hang on for a while. Maybe it's some physical thing. Maybe it's a happy memory or a photograph. Maybe it's a person who is also floating. For a while, all you can do is float. Stay alive.
In the beginning, the waves are 100 feet tall and crash over you without mercy. They come 10 seconds apart and don't even give you time to catch your breath. All you can do is hang on and float. After a while, maybe weeks, maybe months, you'll find the waves are still 100 feet tall, but they come further apart. When they come, they still crash all over you and wipe you out. But in between, you can breathe, you can function. You never know what's going to trigger the grief. It might be a song, a picture, a street intersection, the smell of a cup of coffee. It can be just about anything...and the wave comes crashing. But in between waves, there is life.
Somewhere down the line, and it's different for everybody, you find that the waves are only 80 feet tall. Or 50 feet tall. And while they still come, they come further apart. You can see them coming. An anniversary, a birthday, or Christmas, or landing at O'Hare. You can see it coming, for the most part, and prepare yourself. And when it washes over you, you know that somehow you will, again, come out the other side. Soaking wet, sputtering, still hanging on to some tiny piece of the wreckage, but you'll come out.
Take it from an old guy. The waves never stop coming, and somehow you don't really want them to. But you learn that you'll survive them. And other waves will come. And you'll survive them too. If you're lucky, you'll have lots of scars from lots of loves. And lots of shipwrecks.
Savner deg kompis, skulle så gjerne ha feiret slutten av studiene sammen. Vi kunne surtret sammen om hvor stressende det er å skrive avsluttende oppgave, mens du samtidig prøver å være positiv og holde motet vårt oppe. Du var alltid god til det, uansett hvordan ting gikk var du flink til å støtte de rundt deg️
Kjære Håkon, gutten min! Om noen få timer er det 24 år siden jeg fikk lagt deg i armene mine for første gang. Det var et stort og lykkelig øyeblikk. At jeg aldri mer skal få gratulere deg med dagen og gi deg en klem, er utrolig smertefullt.. Men jeg sender deg mange bursdagsklemmer, hvor du enn er. I hjertet mitt for alltid. Mamma
Kjære Håkon, kjære gutten min! Så er det gått tre år siden du døde, verden ble snudd på hodet, hjertet ble knust, og livet ble endra for alltid. Det er så uendelig trist. Jeg savner deg så enormt! I hjertet mitt for alltid. Mamma
Da e sommerferien begynt for noen av oss, som inkluderer koselige sammenkomster med gjengen her oppe i nord. Når man e omringa av gode venner, høy latter, musikk og mimring tilbake til gode, gamle dager, da slår ofte tanken mæ om at "her hadde Håkon likt å være". Den følelsen stikk litt fortsatt, men e egentlig litt god å ha også. For da føles det litt som at han e der likevel. Gla i dæ, vennen<3
Og i dag var det din konfirmasjonsdag. Jeg brukte å spøke med at siden du var døpt 1.juni og konfirmert 2.juni, måtte du gifte deg på en 3.juni, noe som dessverre aldri kommer til å skje....
Det er 23 år siden du ble døpt, i dag. Familiens eldste, farfar, bar deg til dåpen. Rart å tenke på at dere to er de i familien som ikke er med oss her på jorda lenger. Jeg savner deg, Håkon
Da kommer det enda en sommer uten deg Håkon, savner deg så mye.
Gratulere med dagen, kompis️ tenke på dæ.
Kjære Håkon! I dag er det 23 år siden du ble født, og det er den tredje bursdagen siden du døde. Det er fortsatt ufattelig at du ikke er her lenger. Jeg savner deg så enormt, gutten min! I hjertet mitt for alltid. Mamma
I dag er det tre år siden du bar din onkelunge og gudsønn til dåpen. Verdens stolteste onkel og gudfar. Så vakker i bunaden som du var så glad for. Det er så ufattelig trist at du ikke skal få følge opp de to fine onkelguttan dine! Og så uendelig trist at jeg aldri skal få se deg og snakke med deg igjen. I hjertet mitt for alltid.
Når livet i blant butter i mot, kjenner jeg at jeg savner deg ekstra. Hverdagen går sin vante gang, og overveldende følelsen over å ikke lenger ha deg hos oss krymper litt etter litt. Men, når livet butter i mot merker jeg fraværet ditt litt ekstra. Fraværet av en klok fyr som alltid klarte å se ting fra andre vinkler. En ordentlig kloking. En som har trøstende ord på lur, men også strenge ord når det er det som trengs. Et klassisk du-vet-ikke-hva-du-har-før-du-mister-det-scenario.
Savner deg for alltid, kompis.
Tid
Den går
Det vet man
Den lager ikke lyd
Hvis man ikke har ei klokke som tikker
Den har gått
Ser det på kalenderen
Dager har kommet og passert
Noen dager er stillere enn andre
Den fortsetter å gå
Man kan jo ikke stoppe tida
Dager blir til måneder som blir til år
Inni meg roper sorgen fortsatt høyt om deg
- Hilde Stenseth Heimdal, 17.10.19 -
Håkon, eg savne deg sånn. Du e i tankan mine hver dag, og ekstra mye i sommer når du egentlig skulle hatt ferie ilag med oss. No når eg e tilbake på jobb etter foreldrepermisjonen e eg daglig på Kraft, der eg fikk beskjeden om at vi hadde mista deg. Så da e du naturlig nok mye i tankan mine, da også. Kjære bror, skulle ønske alt va en drøm, og at du egentlig va på plass i Trondheim for å studere videre.
Tenke på dæ og savne dæ❤️
For 2 år sia satt vi masse å snakka om at æ sku flytte til Trondheim når æ va ferdig med bacheloren min for å studere videre. No e æ ferdig, og det føles rart å ikke skulle gjennomføre planen vårres..
Tenke på deg hver dag. Savne deg så ubeskrivelig mye! Det kan fortsatt ikke forstås at du e borte for alltid.
Jeg savner deg, kjære nevøen min.
Savner deg fortsatt like mye og tenker på deg hver dag Håkon ❤️ skulle så gjerne ønske at du var her
Ville bare si at æ savne dæ❤️
Kjære Håkon, gutten min! I dag skulle du ha fylt 22 år. Kanskje du hadde funnet på noe med vennene dine. Bakt kake og invitert på kaffe Eller hatt en liten fest Sånn ble det ikke. I stedet har mange som er glad i deg, tenkt på deg, snakka om deg, tent lys for deg, og sørga over deg. Hilde, Samuel og jeg har vært på grava med lys og blomster. Det er så ufattelig meningsløst og trist at du ikke er her på jorda lenger! Jeg savner deg så inderlig! Klem fra mamma
Det e enda så rart at du ikke e her med oss... Savne dæ evig mye vennen
Kjære Håkon! I dag er det to år siden du bar Benjamin til dåpen. Du var verdens stolteste onkel og gudfar. Og så utrolig flott i bunaden din, som du var så glad for å ha fått! Det er så ufattelig at du ikke er blant oss! Verden var et bedre sted med deg her.
Kunne trengt noen gode ord fra dæ no, Håkj... Savne dæ så
Savne deg!
Skjønne ikke kordan æ har kommen mæ igjenna året uten dine visdomsord. Du hadde alltid støtte og råd å gi, uansett om æ kom med store eller små problemer.
2018 har vært det tyngste året i mitt liv. Veien e lang og tung å gå uten dæ.
Elske dæ for alltid kompis,
Tenkte på dæ og savne dæ, Håkon. Du skulle vært her med oss..<3
Tenker på deg. Du er savnet. Det er så urettferdig.
Ett år.
Ka e et år
Et år består av 52 uker,
365 eller 366 daga.
Et år består av daga og netter,
det består av vinter, vår, sommer og høst.
Ett år.
Detta året som e gådd.
Det e ikkje nåkka vanlig år.
Ja, det har vært 365 daga og netter,
det har vært fire årstider.
Men detta året,
det har vært uten deg.
Det har vært påske uten deg,
bursdag uten deg.
17. mai uten deg,
sommerferie uten deg.
Jul- og nyttårsfeiring uten deg.
Og all tid uten deg
gir mindre meining.
Alle øyeblikkan vi skulle ha delt.
Du e der i tankan mine, tankan våres.
Men ikkje her hos oss.
Savnet e så stort at det kan ikkje beskrives.
Et år har det gådd.
Vinteren va tung, våren litt lettere.
Sommeren mangelfull, høsten krevanes.
Du skulle egentlig blitt onkel igjen på høsten.
Og no e vinteren her igjen.
Mørk, kald og tung.
Foran oss ligg nye 365 daga og netter,
fire årstider, bursdaga, feria og
mange andre øyeblikk der savnet
atter en gang vil gjøre seg gjeldanes.
Det vil alltid være der.
Et hull i hjertet, en smerte og sorg.
Men også glede og takknemlighet.
Fordi du va en del av våres liv,
og den skatten lagre eg i hjertet mitt.
For alltid.
Et helt år uten dæ, dine tanker, refleksjoner, humor, omtanke, vennskap... Du e sterkt savna.
Ett helt år uten dæ.
Savnet e ubeskrivelig.
Et år e gådd siden siste gangen eg såg deg. Eg tenke på deg hver dag, og savne deg så inderlig.
Tenk at vi snart skal feire jul uten deg, Håkon.
Det er ikke til å bære.
Idag er det ett år siden sist æ så deg, det gjør så ondt å tenke på det.
Savner deg❤️
Tenke på dæ, Håkj. Så akkurat ferdig seriefinalen til Scrubs, serien som æ følte på en måte va vårres to sin... (Slapp av, det va sesong 8, for du gjor det veldig klart at sesong 9 ALDRI skjedde!) Va trist, men også veldig fint, for æ vet du likte den episoden så godt. Savne dæ fælt, og sku ønske du kunne sett den med mæ.
Tenke på deg hver dag, Håkon. Trudde ikke det va mulig at et menneske bare kunne være godt, men det va du. Helt siden du va liten va du bare god. Du e så høgt elska.❤
Du skulle ha vært her i Trondheim
Du skulle ha vist meg rundt
På Gløshaugen, i byen, på Moholt
Fortelt om rare ting du hadde gjort,
og ting du skulle gjøre
Dradd meg med på fest
Lært meg kordan man studere
Og kordan man klare seg så langt unna heime.
Men du e ikke her.
Det e så urettferdig.
Savne deg, Håkon. ❤️
Kjære Håkon.
Savne dæ så,
når æ treng råd,
når æ møte motgang,
når verden virke vond,
når nåkka nytt skjer,
når nåkka bra skjer,
når æ drar hjem en tur,
når æ vil møte dæ,
når æ vil snakke med dæ,
hver gang æ veit at for ett år sia eller for noen måneda sia på samme datoa så gjorde vi nåkka givandes og minneverdig ilag,
hver gang æ hoppe i vannet og du ikke e på overflata.
Savne dæ hver dag, heile tia og enda meir enn det❤️
Savnet deg 4. August Håkon, da skulle du vært på ala med oss og danset sving halve natten❤
Savne deg sårt, vennen. Hver eneste dag.
Tenke på deg hver eneste dag, lillebror. Savner deg.
Det gjør like vondt idag, som for tre måneda sia.. savne dæ for alltid ❤️
Håkon,
Påskeferien i Målselv e over. Du va sterkt savna i familiesammenkomstene.
" And so I throw the windows wide
And call to you across the sky."
Fra "Echoes" av Pink Floyd.
Kjære gode, fine Håkon.
I går skulle du fylt 21 år. Du skulle hatt en stor fest med masse sang, dans, latter og glede.
Hele gjengen va samla i går, og savnet etter dæ va stort. Vi sang Bohemian Rhapsody for full hals, som vi alltid gjør på fest, men alikavel så va det en stemme som mangla. Vi gjorde våres beste for å feire din dag sånn som du ville at vi skulle ha gjort det - sammen.
Gratulere med overstått, savne dæ for alltid❤️
Gratulere med dagen kjære dæ. Idag va dagen vi skulle feire deg. Idag va dagen du skulle bli 21. Idag va dagen vi skulle møtt det med tidenes klem som du alltid møtte oss med.
Evig takknemlig for at æ fikk bli kjent med deg og ha deg som venn.
Vi savne deg.
Kjære Håkon!
Gratulere så mye med 21årsdagen. Håpe du har det fint kor enn du e. Takk for alle roadtrips, konserter, fester og fine sommerkvelder. Takk for alt du har lært meg; alt fra å kordan være snill og synes godt om alle, til alle de merkelige og kule funfactsa du kunne.
Ikveld e gjengen samla og vi skåle for deg.
Uendelig glad i deg<3
Så mange gode minna. Og fra æ va liten, så mange fine år med dæ i mitt liv.
Har ikke ord for kor urettferdig detta e, fordi du e den beste. Kunne spørre dæ om alt. Den mengden med omsorg, hjelpsomhet og kjærlighet har æ aldri opplevd fra noen andre enn dæ. Du e en diamant og æ tenke på dæ hver dag. Tenke på dæ og de rundt. Fordi denna verden e ikke det samme uten.
En stor takk for det æ fikk. Takk for vennskap, takk for alt av latter og eventyr, bading, filmseeing, seria vi sku se ferdig, konsert, synging, sammenkomsta, utallige spillekvelda, tips, nyttårsforsett, gava, omsorg, kjærlighet, råd, hjelp og visdom. Du ga så mye og hadde enda så mye å gi. Fremtia di va så lys, kjære Håkon. Du e kjernen av all godhet. Uansett ka verden gjorde så va du alltid positiv og god. Blir å fortsette å savne dæ hver dag. Vi møtes igjen. Til da får æ gripe fast i det æ har av minna og leve videre på det med ett stort hull i hjertet.
Takk for hvert øyeblikk æ fikk. Gratulerer med dagen, kompis❤️
Æ e heldig som har fått æren av å kjenne en sånn ubeseira sol❤️
Kjære Håkon
Tenker så mye på deg. Du lever i minnet ❤️
Kjære Håkon, ungen min!
I dag e det 21 år sia du blei fødd, og eg fekk holde deg i arman for første gang. Det va et stort og viktig øyeblikk i livet mitt. I dag sku vi ha feira deg med huset fullt av folk, med deg som midtpunkt. Men slik blir det ikkje. I stedet har eg vært på grava di med blomster og lys, og prata litt med deg der. Det e så uendelig trist at livet ditt blei altfor kort. Men eg e så takknemlig for at akkurat EG fekk være mammaen din. At eg fekk se deg vokse opp fra å være en liten gutt, t å bli en ung, flott mann. Eg sku så veldig gjerne fådd meir tid i lag med deg, skapt fleire minna. Men minnan vi fekk, leve. Og du leve videre i hjertet mitt. Eg e så glad i deg, og eg savne deg sårt.
Mamma
3 år siden denna mildt sagt minneverdige kvelden ♥ Det sku ha vært så mange fleire feiringer ilag... Gratulere med dagen kor enn du e, vennen min.
Sånn skulle vi feiret deg idag Håkon, min ginger spice ❤ Energi og elektrisitet blir aldri borte lærte vi ilag i fysikken, dermed blir heller ikke du det. Bærer deg med meg alltid.
I dag e det ett år sia Benjamin sin dåp. Håkon, eg e så glad for at du ville være Benjamin sin gudfar og utrulig takknemlig for at du bar han til dåpen! Du va så stolt over han, og det e hjerteskjæranes å vite at du aldri fikk se han vokse opp, at han aldri mer får ha deg som rollemodell og lekekamerat. Eg veit at han Benjamin va glad i deg. Eg kommer alltid til å være takknemlig for at vi fikk romjula og nyttårsaften ilag, sjøl om vi egentlig skulle hatt minst 50 år til i hverandres liv. Savne deg hver eneste dag.
Søstra di.
For ei uke sea va æ på Aurora-konsert, Håkon. Æ dro fordi du ikkje fikk tak i billett til konserten hennes i Nidarosdomen før jul, og æ følte æ ville se ho sea du aldri fikk sjansen.
Musikk va en ting æ og du delte mye av, og æ sitt igjen med mange favorittsanger og favorittband på grunn av dæ. E så glad for at det plutselig kan dukke opp en sang på Spotify som kan ta mæ tilbake til lykkelige minner fra da vi satt oppe heile sommernatta i fjæra på Målsnes og grilla, fiska og snakka - den kvelden æ og du først blei ordentlig kjent, og den kvelden æ fikk min første favorittsang fra dæ: Hero - Family of the Year. Den sitt æ og høre på no, Håkon, heile 4 år etterpå, og æ elske den like høyt no som da. Tenk at det bare har gått under 4 år sea den sommernatta, 29. mai 2014. Føles ut som æ har kjent dæ heile mitt liv. Og kjennes ut som æ har levd et heilt liv uten dæ de to siste månedan. Savne dæ så forferdelig mye, hver eneste dag. Savnet va ekstra stort på konserten forrige uke, for æ virkelig følte du va der med mæ. Aurora sang så fint, det va masse liv fra publikum, bassen hamra i brystet, og ho sang sånne sanger som virkelig gjør at man føle sæ i live. Sånn som vi følte det på Landstreffet i Stavanger for et par år sea, når vi satt under treet ilag og spiste bakt potet klokka 2 på natta mens vi så Martin Garrix live. Bassen hamra, vi alle va i lykkerus, og vi følte oss udødelig.
Derfor klarte æ ikkje helt nyte Aurora-konserten, Håkon. Fordi følelsen va for lik. Savnet va for stort. Og tåran trilla fordi det aldri kan bli sånn igjen. Du ska jo egentlig være her med oss, Håkon. Vi to ska fortsatt kunne dele ny musikk. Og dra på flere konserter. Og føle oss udødelig.
Likevel ska æ fortsette å høre på musikken vi delte, og tenke tilbake på de gode minnan. Ska dra på flere konserter, inkludert imårra, og æ ska ta dæ med mæ da også.
Savne dæ hver dag, Håkj. Uendelig gla i dæ.
Savner deg hver dag.
To måna.
To måna.
Eller to daga
To år
Tida e så rar i år.
Den går verken sakte eller fort.
Men den går.
Klokka må jo bare gå.
Verden må jo bare videre.
Livet må jo bare fortsette.
Men det e så rart.
At det blir uten deg.
Eg vil ikkje at det skal være uten deg.
- Storesøstra di -
Kjære, gode, vakre Håkon.
I over fire uker har æ prøvd å skrive det her. Æ kan ikke tru det har gått en måned. Æ har prøvd å finne ord, men det finnes ikke ord som strekk til for savnet.
Æ venta så på at du sku komme å ringe på døra mi, og gi mæ en stor og god klem den dagen. En sånn klem som bare du kunne gi. En sånn klem æ kunne trengt no.
Takk for alt du lærte mæ, for alle lange daga og seine kvelda, for alle festa og hangouts, for alle klemma og gode ord. For at du va du, og at du sørga for at vi visste kor fantastisk vi va og kor gla du va i oss. Vi vet vi va elska, og du vet vi elska dæ. Elske dæ.
Alle snakke alltid så godt om de døde, men Håkon, for dæ stemme virkelig alt. Æ e så utrolig glad for at æ va så heldig å få lov å bli kjent med dæ, og for at du va min venn igjennom opp- og nedtura.
Sånne som dæ gir mæ trua på en himmel, for sånne som dæ skal plassa som det. Du vil for alltid være gjemt inni hjertet mitt.
Æ savne dæ så ufattelig mye Håkon. Måtte du hvile i fred, så ses vi igjen en dag❤️
Jeg har aldri vært en som tror på noe etter døden, men hver dag tar jeg meg selv i å ønske at det er noe. Et eller annet, som gjør at du ikke er helt borte. Noe som lar det være en liten sjanse for at jeg skal få se deg igjen.
Vi hadde blitt enige om at dette skulle være vårt år. Dette skulle være året hvor vi skulle ta sjanser, bry oss litt mindre og tørre litt mer. Vi hadde så mange planer, livslange planer. Som du skrev på russebuksa mi: «En dag skal vi erobre verden».
Håkon, ikke en dag går forbi uten at jeg tenker på deg, savner deg. Du er kanskje borte, men latteren din, tankene dine og verdiene dine lever videre i alle oss som har fått oppleve de. Jeg håper du vet at du er savnet av så mange, Håkon. Jeg håper du vet hvor mange som brydde seg om deg. Jeg håper du vet hvor mange liv du har berørt, hvor langt all godhet du viste rakk. Jeg håper du vet hvor god du var på å se mennesker, få andre til å føle seg viktige. Jeg håper du vet at ingenting blir noensinne det samme igjen. Selv om det var så mye mer jeg skulle ha sagt, så håper jeg at du vet.
Hvil i fred, kjære Håkon.
Fineste Håkon
Æ føle mæ så fortapt og forvirra, for det e så mye æ vil fortelle dæ. Det e så mye mer vi skulle opplevd sammen. Du ble tatt fra oss alt for tidlig, og det e så urettferdig og forferdelig at vi må fortsette uten dæ. Det føles uvirkelig, for æ føle at neste gang vi alle møtes hjemme kommer du til å være der og gi oss dine uforglemmelige klemma og morsomme funfacts om verden.
Du e en av de gode. Du e en man e mer enn takknemlig for å ha hatt i livet sitt. Du e godheta man lengte etter mer av i verden. Æ e så utrolig glad i dæ og du kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertet mitt.
Tusen takk for alt du lærte mæ.
Tusen takk for alt du gjorde for å gjøre mitt liv bedre.
Tusen takk for at du minnet mæ på å være et godt menneske, du va den klokeste æ kjente.
Tusen takk for at æ fikk den store æren av å være din venn.
Til vi ses igjen.
Håkon.
Mye e sagt, men det finnes ikke nok ord for savnet du etterlot dæ. Savne de gode stundan, dårlige vitsan og de uslåelige klemman dine. Du va tvers igjennom god.
Savne dæ kvær dag ❤️
-Mathias
Vi var ikke så godt kjent, men gikk sammen på Bardufoss i tre år. Jeg angrer vedlig på at jeg ikke fikk komme i begravelsen din eller minnestunden din, men jeg måtte dra sørover. Det er helt ubeskrivelig tungt å tenke på at en så fantastisk person som deg ble revet bort fra oss.
Alle de rare faktaene som du kom med. Alle de diskusjonene vi hadde. De sitter fortsatt friskt i minnet.
Jeg var ikke den mest utadvente i klassen, men du så meg og du tok vare på meg. Du var et fantastisk menneske.
Selv om vi ikke var nære venner, så tenker jeg ofte på at du er borte. Mine tanker går til familien og alle de andre som er igjen etter deg.
Hvil i fred, Håkon <3
Kjære Håkon.
Det e så uvirkelig at du e borte. Selv om æ enda tviheld på håpet om at alt e et mareritt, begynne æ å innse at du ikke finnes lengre. Det gjør så veldig vondt, Håkon. Å aldri få møte ditt gode smil igjen, e en virkelighet som e tung å møte. Det e en virkelighet som e urettferdig, for ingen fortjente livet mer enn du. Tryggheta du ga, kan ingen andre gi. Når æ flytta ned til Trondheim i sommer, så kjente æ veldig på tryggheta av at vi sku være naboa her også. Uten at du trengte å si det, visste æ at du ville stille opp om det va nå. For sånn va du, omsorgsfull og godhjerta. I 14 år kjente vi hverandre, og aldri sa eller gjorde du nå stygt mot andre. Ingen andre enn dæ kan æ si det om, det e så unikt. Det va alltid et høydepunkt å møte dæ igjen, Håkon. Æ ble alltid møtt med et stort smil, en god klem, og et humør som kunne lyse opp de mørkeste dagan. Du va fantastisk. Med dine tanka og refleksjona om verden, lærte du oss så mye. Ydmykt lærte du oss ka det vil si å være en god person. Du va den beste personen av oss alle, og derfor den verste å miste.
Æ e så glad i dæ og æ vil alltid savne dæ.
Hvil i fred, Håkon.
Det går ikkje en dag der æ ikkje tenke på dæ, Håkon. Ingenting kjem til å bli det samme, og æ savne dæ så ufattelig mye <3
Kjære, gode Håkon
Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor vondt og meningsløst det er, at du, en ungdom som var i starten av livet, er borte. På det som startet som en helt vanlig januardag, ble du revet vekk fra livet.
Vekk fra familie, fra venner, fra alle som var glad i deg.
Det er sagt så mye fint om deg. Du var alltid så glad, så positiv og energisk.
Du spredte glede til de rundt deg.
Du var klok og munnrapp, og det kunne komme mange morsomme betraktninger fra deg. I jula fikk vi høre deg, med entusiasme i stemmen, fortelle om studiene, og engasjementet ditt rundt dette.
Men dette fikk du ikke fullføre. Livet endte så brått, og så altfor, altfor tidlig.
Du satte merke i manges liv, også i mitt. Gode merker.
Dette er minner som lever videre.
Jeg er stolt over å være tanta di.
<3
Stille. Tomt. Ingenting. Jo, ondt.
Så ubeskrivelig smertefullt.
Man blir fri for ord.
Det e ingenting å si. Kom tilbake, bror.
Savn. Tap. Et sår. Et gap.
Dagan har mindre mening.
Leite etter stjerneskudd.
Et tegn, et håp. Kæm hadde trudd.
Snill. Kvikk. Humør. Et blikk.
En omsorg for alle.
Verden har gått på en smell.
Det kan ikkje fattes. Det ble for tidlig kveld.
- Hilde -
Kjære, Håkon
Takk for at jeg fikk gleden av å være tanta di!
Du flotte, dyktige ungdom - du kunne blitt hva som helst.
Det finns ikke ord for hvor urettferdig dette er!
Jeg blir så sint ved tanken på alt du ikke får oppleve.
Noe av det siste vi gjorde i lag, var at du hjalp meg med noe greier på mobilen min. Den fødte pedagog var du, rolig og innsiktsfull.
Tvers igjennom god.
Verden var et bedre sted med deg her.
Wish You Were Here
Kjære Håkon❤️
Takk for at vi to ble venna.
Takk for at du alltid svarte på alle mine merkelige og dumme spørsmål uten å rynke på nesa, flire av mæ eller spørre koffør.
Takk for all kunnskap du delte, enten det va skolerelatert eller bare nåkka tilfeldig du hadde lest om på nettet.
Takk for at du hørte på og interesserte dæ for alt det æ og andre hadde å fortelle.
Takk for klemma som kurerte alt vondt.
Takk for et smil som lyste opp selv de mørkeste dagan.
Takk for all latter og kjærlighet.
Takk for alle opplevelsa og minna, både store og små.
Tusen hjertelig takk for at du va du, og for at æ fikk æren av å være din venn.
Du va så fin du.
Å være et godt menneske, det klarte du best av alle.
Æ e så glad i dæ. Savne dæ for alltid Håkkj, hvil i fred.❤️
Håkon Stenseth Mikalsen
11. januar 2018. Målselv kirke 10.30.
Vi er samlet her ved Håkon Stenseth Mikalsens båre. Han døde i en tragisk bilulykke forrige torsdag formiddag på E6 ved Anslimoen. Han ble brått revet bort, 20 år gammel. Igjen står dere foreldre, søsken, besteforeldre, nær familie, slekt og venner i den dypeste sorg.
Dødsannonsen var preget av et stort rødt hjerte og begynte med ordene: «Vår kjære og umistelige sønn, lillebror, svigerbror, onkel og gudfar, barnebarn, nevø, søskenbarn og gode venn.»
Det er ufattelig for dere å være her i dag. Det er ikke her dere skulle vært denne torsdagen – ved en kiste. Ved Håkons kiste. Men sånn er det.
Håkon ble født 27. mars 1997 i Tromsø – en skjærtorsdag. Men vokste opp i Målselv. Han var nummer tre i søskenflokken etter Hilde og Øyvind, mamma Anita og pappa Knut. Hilde du var eldst og var mye barnevakt for ham, lærte ham mye, lekeskole på rommet – han lærte å lese før han begynte på skolen – og dere fortalte om boka «Sover du ikke Lillebjørn» som han leste selv – første bok og knakk lesekoden. Han var liksom et forstandig barn, sa dere. Lagra ting i hjernen, tok til seg, og han dansa, dere dansa, far filma. Øyvind var det kreative forbildet, dere tegna Donald Duck f.eks. – han lærte av broren. Og forholdet mellom dere søsken og han – var godt, seinest nå i nyttårshelga – var dere samla - jeg fikk se fine bilder – og hørte om dataspill med Øyvind – samvær, samtaler. Tre forskjellige søsken – gode forhold. Og gudfar til lille Benjamin som nå er 14 måneder. Håkon bar ham. Stolt. Sist han var i kirka her var i Benjamins dåp.
Dere fortalte at Håkon var et snilt barn, litt forsiktig som liten, spilte fotball i Målselv idrettslag, gikk onsdagsrenn en stund, men kanskje like opptatt av det sosiale som det sportslige. Han hadde stor interesse for lego, bygde alt mulig – kunne se en tegning i Donald og så bygge etter det – kreativ - og Donald det leste han. Men vel så viktig som idrett var interessen for fag på skolen, fant det interessante i fagene, også der hvor mange ville tenkte det var litt kjedelig, den fødte pedagog, sa dere – likte å lære bort til andre – leste masse, flink med språk, fant ord og uttrykk for alt mulig, på jakt etter ting som var morsomme å vite. Flink - men brifa aldri om gode karakterer. Meldte seg inn i AUF. Hadde sommerjobb på Prix på Olsborg.
Han gikk på Olsborg barneskole, Bardufoss ungdomsskole og videregående på Bardufoss. Etter det dro han til NTNU i Trondheim og var på andre året på datateknologi der. I høst var han studentassistent for ei gruppe på 21 studenter. Nå i disse dager skulle han ha begynt med noe som kalles «eksperter i team» på NTNU. Masterstudentene på de to siste studieårene jobber i tverrfaglig gruppe, og Håkon søkte og fikk seg jobb som observatør og veileder for dem. Dette skulle han gjøre ved siden av sitt eget masterstudium.
Anita og Knut dere fortalte om så mye fint. En gutt som aldri sa noe stygt om andre. Snill. Humoristisk. Blid. Hadde så fine smilehull. Likte å være med dere på hytta i Dividalen, da dere skilte lag ble han boende med mor, men var det fine helger i Tromsø – skiturer, kino. Dere fortalte om ganske spesielt forhold til dere foreldre; på reiser også som ung mann - med far til Barolo i Italia, med mor til Amsterdam. Dere hørte musikk sammen. Konserter: Knut og Håkon. En konsert sto på planen nå i vår.
Han likte å være sammen med dere søsken og familie, besteforeldre – der var det et veldig godt forhold til besteforeldre. Og det var fryktelig for dere å miste ham.
Dere fortalte om brettspillkvelder, sjakk, senest nå i jula. En ung mann som var estetiker, likte å lage mat, bake, livsglad, positiv.
Og venner: Masse venner – som han besøkte og var opptatt av å bevare kontakt og vennskap med, ha spillekvelder med. Også i Trondheim hvor han var med i Linjeforeningen som har et gammelt lokomotiv, og det var matlaging på studentbyen – julebord for gjengen som bodde sammen. Vennskap betød mye. Dere kan dere også se på minnesiden, så mange hilsener, lys. Og dere fortalte om russerevy og russestyret hvor han til deres store overraskelse dukka opp som en slags Norge rundt vert med en frossen laks i hendene.
Dere fortalte med glede – flere ganger med latter – og noen ganger med tårer i øynene.
Dere sa en ting som kanskje gjorde særlig inntrykk på meg: «Håkon smilte med øyan, til og med når munnen ikke smilte». Dere beskrev en reflektert ung mann. Klok, En som var glad i mange mennesker, en som trodde på det gode i folk. Et varmt menneske. En som gjorde verden varmere.
Livet hans er over. Alt for tidlig. Alt for brått. Dere er veldig, veldig mange som sørger. Dere – både familien -.men masse folk fra byga her - har vært sammen disse dagene, støtta opp, lagd mat, måkt oppkjørsel, klemt, vært på minnemarkering, syning, dere har tenkt på ham og familien, mange har bedt bønner, tent lys, skrevet hilsener. Folk har stilt opp, sa dere, vist omsorg. Vist varme.
Diktet dere satt i avisa sier så mye om Håkon, og jeg slutter med det:
«To pene øyne, et skinnende smil
Et kjempestort hjerte, et alt for kort liv.
Du vant alles hjerte, du ga av hele deg.
Du spredde glede og godhet til alle på din vei.»
La oss lyse fred over Håkon Stenseth Mikalsens minne.
Natt og dag
Han hadde livet foran seg
Årevis
Kunne så mye
Og likte å dele
No e det vi som dele minnan om deg
Skulle så gjerne sett deg igjen
Tatt god tid til å prate
Eller bare hørt deg fortelle
Nytt og gammelt
Spennanes og hverdagslig
En glad gutt med mye på hjertet
Tid til venna og familie
Han va den beste av oss alle
Mange venna
Interessert og engasjert
Kunne sagt så mye fint om deg
Alle har sagt så mye fint om deg, bror
Lillebror
Storesøster savne deg
Eg tenke på deg hele tida
Natt og dag
- Storesøstra di -
Klokka.
Klokka di stoppa
dagen etter livet tok slutt.
Den trengte bevegelse for å gå.
Og når det ikke va bevegelse mer,
så stoppa den opp.
Den starta igjen
da eg tok den på
og bar den i begravelsen din.
Tenk om livet ditt også kunne ha starta igjen.
<3
I går bar eg deg
I går bar eg deg til grava di, lillebror.
Det va mye tyngre enn eg hadde trudd.
Fysisk tungt. I tillegg til psykisk tungt.
Å puste. Eg måtte konsentrere meg om å puste.
Og bare gå. Å fortsette og gå.
Helt frem. Frem til ditt hvilested.
Det e altfor tidlig å hvile når man e bare 20 år.
Tenk at eg aldri mer skal få en klem av deg.
En klem. Klemmen. Mange klemma.
Så gode klemma. De beste.
Alltid så glad når vi møttes. Alltid en god klem når vi sa ha det. Alltid smil.
Så mange gode minna. Det skulle blitt flere.
Utallige flere. Men det blir det ikke.
Må ta vare på, som en skatt, de minnan eg har.
Eg e stolt over å være storesøstra di.
En skatt. Du va en skatt.
En fantastisk gutt. En som spredde godhet.
Glede. Varme. Gjorde verden varmere. Gladere.
I går bar eg deg
Til grava
Og no e du gravd ned
Skatten våres
Vi savne deg
Mange klemma fra Hilde
Kjære Håkon, detta gjør så forferdelig vondt. Verden har mista en ordentlig intelligent og lovende kjernekar. Det va helt absurd å skulle følge dæ til ditt siste hvilested i dag, det e så ufortjent og urettferdig at det skulle ende sånn. Det finnes ikke et negativt ord å si om dæ, og du har gjort mange menneska stolt med ditt gode vesen!
Sende varme tanker og klemmer til familie og pårørende.
Hvil i fred
E takknemlig førr deg. Ei tid i barnehage, heile barneskolen og ungdomsskolen fikk vi ilag. Du va så faglig flink i alt og et flott medmenneske! Kan ikke begripe at du ikke lenger e blant oss. Tenke mye på deg og familien din
Dagen i dag blir tung og lang, mange tårevåtte kinn, en dag man skulle ønske var annerledes. Det var så uendelig trist å få nyheten om dette. Mine tanker går til dere alle tenker masse på dere, spesielt i dag .
Kjære Håkon. Vi var aldri nære venner, men jeg hadde glede av å gå på skole med deg i 4 år. Du var alltid utrolig hyggelig å snakke med, og du utstrålte alltid snillhet og omtanke. Jeg kan bare tenke meg hvordan det er for dine nærmeste. Du vil bli savnet av mange.
Takk for at æ fikk kjenne dæ, Håkon❤️ Vil alltid huske dæ, ditt gode humør, din godhet og din omsorg. Har aldri møtt noen snillere enn dæ. Du vil bli dypt savna.
Hvil i fred gode Håkon❤️
Hvil i fred, Håkon. Jeg rakk bare å bli litt kjent med deg, under min praksis på Bardufoss vgs. Jeg husker deg som en snill kar med faglig interesse og masse humor. Mine tanker går til din familie, måtte de få styrke.
Takk for samarbeidet Håkon. Jeg opplevde deg som en hyggelig og engasjert ung mann. Du meldte det som IDI-ambassadør og gledet deg til å besøke din "gamle" videregående skole for å fortelle om datateknologistudiet. Desverre fikk du aldri gjennomført besøket. Dette er så trist. Takk for ditt engasjement. Vi er stolte over at du valgte å studere hos oss. Tenker på dine næremste.
En Ufattlig sorgelig Tid er kommet , En tid er forbi, men i hjerte mitt er du blitt for å bli!
En fantastisk person Med så mangt ! Det e helt utrulig at slikt sku bli, En person med så my teft å tæl som du har va virklig ikke hverdags! Alle di åran med Kjelke kjøring ned Lia , alle åran me Lego og Age of empires, Ja di sitt like klart som før 10 år sia ! Du E og va en Utrulig hjerte Go person !
Din plass e i Venstre bryst Sov ..
Hvil i fred Håkon❤️
Håkon jeg ventet på deg i dag. Jeg hadde gledet meg til å ha deg som assistent i Eksperter i Team. Jeg skal savne deg. Letizia NTNU prof.
Hvil i fred, Håkon. Varme tanker sendes Anita og Knut m/fam.
Du hadde hele livet foran dæ. En flott gutt som var så lett og like. Så uendelig trist at det sku ta slutt så brått.
❤Hvil i fred, Håkon❤
E vanskelig å finne de rette ordan, men kjære Håkon, det gjør så vondt. Det gjør vondt å tenke på at det e alt for tidlig at du ska bli tatt fra oss. Det gjør vondt å tenke på kordan familien din må ha hatt det de her dagan. Og det gjør vondt å tenke på at hvis det va én person i denna verdenen som virkelig ikkje fortjente denna slutten, så va det du.
Æ blir å savne de fantastiske klemman dine som ikkje va som noen andre, som vi alle visste venta oss hver gang vi møttes. Æ blir å savne latteren og smilet ditt som lyste opp ethvert rom du va i. Æ blir å savne å være på fester og sammenkomster med gjengen, og vite at du kunne vært der og dansa, sunget og flirt med oss. Blir å savne det sikkerhetsnettet æ hadde i dæ, og det å kunne vite at uansett om vi bodde i forskjellige deler av landet etter vgs, så kunne det poppe opp meldinger fra dæ til alle døgnets tider, der vi kunne snakke om alt og ingenting. Æ va så gla i dæ, og det vet æ du va klar over.
Æ e ekstremt takknemlig for de minnan æ no sitt igjen med, for gudan veit at personer som dæ ikkje dukke opp hver dag. Kan med hånda på hjertet sei at æ ikkje har et eneste vondt ord å sei om dæ, så uendelig ganger takk. Takk for at æ fikk æren av å kalle dæ min venn, Håkon.
Ville bare si at eg tenke på deg, lillebror. Savne deg. E så takknemlig for alle som møtte opp til lystenninga i dag. Uendelig glad i deg, lillebroren min <3
Man blir tom for ord, hvil i fred.
Våre tanker går til familien...
Hvil i fred
Hvil i fred. Varme tanker til familien ❤️
Kjære Håkon
Så uvirkelig og forferdelig at du blei revet bort på den her måten så alt for ung. Heile livet foran deg hadde du. Hjerte mitt blør for familien Du va alltid så smilende og blid kvær gang man møtte deg, vil aldri glømme smile ditt Håkon. Tankan mine går til familien i den forferdelige tunge tiden.
Hvil i fred Håkon❤
Du var så god Håkon. Det var alltid et lyspunkt å se deg igjen etter tid fra hverandre etter vi alle dro hver vår vei for studielivet. Det første som møtte meg var alltid en klem som nesten slo luften ut av meg, tror aldri jeg har kjent noen som ga bedre og lengre klemmer. Du var en venn som alltid sørget for at man visste at man var elsket.
Du var alltid der når man trengte noen å snakke med, enten det var om viktige livsavgjørelser eller helt dagligdagse ting.
Du var rett og slett det snilleste og mest fantastiske mennesket jeg noen gang har hatt den gleden av å kjenne. Hullet i hjertet etter deg blir aldri å kunne fylles.
Dansen du lovte meg i bryllupet skal vi ta den gang når vi en dag møtes igjen
Kjære Håkon Takk for mange gode minner. Du var en kjernekar som jeg var så heldig å få være kontaktlærer til i 3 år på ungdomsskolen. Godt likt av alle og alltid i godt humør og med stor omsorg for de rundt deg. Du vil bli savnet!! Hvil i fred Kristin
"Ferdig" med dette livet nesten før det har begynt, æ blir så sint og syns det e så urettferdig - urettferdig for alt du ikkje fikk opplevd og gjort. Urettferdig førr mamman og pappan, søster og bror, besteforeldre som gjennomgår ulidelig sorg og savn. Urettferdig førr han lille Benjamin som ikkje skulle få bli kjent med sin onkel-gufar. Nån få ganga har æ møtt og snakka med dæ....du va omgitt av en god og snill aura- lett å se at du var fin og utrulig kjekk utpå- og æ e ikkje i tvil om at du var likeså inni hjerte ditt ❤ Hvil i fred ❤
Hvil i fred Håkon
Hvil i fred kjære Håkon.
Hvil i fred.
Hvil i fred Håkon
Kjære Fine Håkon,
døden kom så barsk og brått, og førte deg så hastig bort.
Hvil i fred i englehimmelen
Vi har deg i hjertene våre,
Våre tanker går til familien❤️
Hvil i fred kjære Håkon. Du vill alltid huskes som en fantastisk og omsorgsfull gutt. Mine tanker går til familien.
Vi tenker på dere alle. Varme klemmer fra Guro og Lone
Du eide latter og gode smil,
en omsorg sterk og uten tvil.
Ditt livsverk vil aldri falle,
din styrke samlet oss alle.
Adrian, Elise, Eskil, Hilde, Jakob, Karoline, Line, Marie, Miriam, Nikolai, Ole, Oskar og Sidra
Takk for ditt smil og de gode minnene
Hilsen vennene dine på Moholt
En siste hilsen
Geir og Karina
Du var så full av godhet som du oss alle gav. Så meningsløst for tidlig du borte for oss var.
Hilsen dine medelever fra Olsborg skole
Tiden her ble så altfor kort, men alltid i våre hjerter.
En siste hilsen fra
Gudmor Gerd Lisbeth, Gudfar Bjørn Håkon, Stine, Annette og Alexander Kristensen
En siste hilsen fra
Anne Lise og Roger
Geir m fam
Merete m fam
Kjell