Minnetale fra Din Dag
2018-12-23
Kjæreste Nina!
I fjorten år har jeg fryktet denne dagen skulle komme, og det har utallige ganger, natt og dag, kvernet rundt i hodet; hva skal jeg si, hvordan skal jeg noen gang få kunne takke deg nok, yte deg rettferdighet og si farvel.
Vi har benyttet tiden godt, vi har delt alt og var så heldige å ikke ha noe usagt mellom oss.
Men for at jeg i det hele tatt skal klare å si det jeg ønsker, Nina, så vil jeg her snakke om deg og ikke til deg, det øker sjansen for at våre familier og venner får med seg noe som helst.
Så kjære Fredrik, Lita, familie og venner; Dette blir ikke en bitter og klagende misere om hvor vondt, tragisk og urettferdig det er å miste den man elsker, men en takk og hyllest til det mest fantastiske menneske jeg vet!
Presten Sven har allerede på en flott måte gitt et fint bilde på store deler av Ninas første faser i livet, preget av en trygg og god barndom i Reisadalen. Jeg ønsker å fortelle dere litt om alle de utrolige egenskapene, ferdighetene og spesielle sidene ved Nina som gjorde henne unik. For det var det hun var, virkelig unik.
Nina fortalte meg så utrolig masse om episoder, hendelser og følelser fra ungdomstida, sammen med både foreldre, søsken og ikke minst Tove og Heidi. Selv om noe jo er nevnt allerede, må jeg få nevne bitte litt, fordi det bidrar til å fylle ut helhetsbilde av Nina.
Både Tove og Heidi sier at noe av det dem gjorde av pek, ikke egner seg til å ta opp i kirka, og Nina ville nok heller ikke likt det, så slapp av det respekterer vi
De tre var jo også en del sammen med Maylill. Alice var litt eldre og det var alltid gøy å spionere på henne og kjærestene hennes.
Nina var alltid den tøffeste og var veldig modig, og snarest å springe.
De var veldig aktiv, ute i skogen og hadde natursti med spørsmål og premier. Bada i elver og bekker og hadde alltid med seg noe godt å spise. Snekra hytter i skogen.
Første skoledag fant de ut at det her vil de ikke, hadde plutselig mista friheten sin. De stjal teltet til Arne (onkel til Nina), stakk til skogs og der skulle de bli. Men måtte gå slukøra hjem på kvelden, da ingen lette etter dem.
Det var alltid kos å overnatte hjemme hos Nina, hun likte ikke melk, så Lita kokte sjokolade til alle hver morgen.
De vokste jo opp med huldre, troll, spøkelser, hekser, de underjordiske og eventyr. Dermed en livlig fantasi.
De satt barnevakt en gang for ei dame fra Finland, og som belønning fikk de et stort rødt eple. Det satte fantasien i gang. Ho var nok ei heks som ville forgifte dem, så det gode eplet ble kastet.
Nina var også mye hos Marie, som bodde inn i skogen, de kalte henne for Idolfmarie, ho var de mye på besøk hos, hjalp henne med ved-saging og husvask. Hun bodde der kun på sommeren, ellers i Storvik hos sin datter. Ho ble deres venn til langt opp i ungdomsskolen og representerte nok et herlig fristed for tre unge frøkner
I den tiden ble det fortalt mye huldrehistorier så de var veldig mørkeredde. Så når de hadde vært på besøk, så fulgte de hverandre til «krokforra» ei gammel brukket tre. Der skilte de lag, og Nina stoppet med porten hjemme til de var kommet ned til sin vei.
Nina var veldig flink til å tegne, så hennes soverom var prydet med egne bilder. Hun var veldig flink på skolen, og en god historie -forteller. Da hennes stil ble lest opp i timen, så levde man seg inn i den. Det Tove husker best er en spøkelses-historie som hun skrev, hvor hun hadde plassert 63 skjelett på en benk, ja hvor hadde hun det i fra vet ingen.
Tove og Heidi har understreket noen stikkord om Nina: tøff, modig, snartenkt, smilte mye, god å prate, glad i musikk og ikke minst raus, delte alltid på godene.
Så langt om tida før jeg var så heldig å møte Nina.
Jeg hadde jo bodd på Bardufoss et par år men flytta til Harstad da vi møttes på nyåret 1989. Hun jobbet da i Sparebanken. Ikke at det var noe anbefalt sjekketriks, men jeg som ustrukturert levemann fikk umiddelbart god kontakt med super-pragmatiske, ordentlige og hederlige Nina, som responderte flott på mine spm om selvangivelser, sparing og etter hvert fordelene med å bo sammen
Fredrik ble født høsten 1990 og vår lille familie, ofte også besøkt av Christian sørfra, bodde i Krokbekken. Nina hadde da begynt på Salgslaget, Gilde, etter hvert Nortura. Et valg av arbeidsplass som i alle år preget hele Ninas liv. Hun hadde fantastiske kolleger, enkelte av dem forble blant hennes næreste venner. Både Inger, Hanne, Gunn-Britt, Tor og flere andre har hatt store plasser i Ninas hjerte og hun satte enorm stor pris på dere!
Etter at hun ble syk jobbet hun stort sett 80% stilling, men vær trygg, hun utførte nok 100% av jobben uansett
Og til alle sjefer som har kommet og gått på anlegget på Andslimoen, dere skulle bare ant hvilken lojalitet, stolthet og innsats hun la ned i sitt daglige arbeid. Nina hadde sin siste arbeidsdag bare for få uker siden. Hun var hele tiden klar på at hun ønsket virkelig å gå på jobb, og vi var begge overbevist om at dette i stor grad bidro til et både bedre og lengre liv for Nina.
For noen kan det virke paradoksalt at Nina jobbet i et selskap med matvareproduksjon, sett i lys av Dyrevennen Nina . Helt fra barndommen har Nina hatt et varmt hjerte for alle dyr, og selv om det nok er katt som stod hennes hjerte nærmest har alle dyr kunne søke trøst og tilflukt hos Nina. Enten det er småfugler på brettet, kattene våre, husdyrene hjemme i Reisadalen eller også hennes favorittdyr, den røde Pandaen! Hun fortalte mer enn en gang til folk som spurte om akkurat det å jobbe et sted som Gilde at: Jeg må jo passe på at de har det best mulig!
• De første årene vi hadde sammen, tok hun seg av Fredrik mens jeg var ute, ga trygghet, oppfølging, samtidig som jobb, uten familie i nærheten. En fantastisk selvstendig og oppofrende mor.
• Et av våre vendepunkt kom i 1999 hvor vi kjøpte huset i Lia, fikk flotte naboer og Fredrik hadde fantastisk gode venner å vokse opp sammen, og vi venner som har gjort at vi trivdes. Nina forma dette hjemmet, og alt i vårt hjem er preget av hennes person, hennes valg, hennes stil og alt det jeg forbinder med trygghet, glede og trivsel.
• Ingen har lært meg mer enn Nina. Umulig å nevne alt, men kanskje spesielt innen Nord-Norsk historie. Hun var en stor patriot og svært opptatt av, og dyktig til, å hevde den Nord-Norske stemmen i alle de sammenhenger hun hadde mulighet, det være seg Jernbane i Nord, korrekt fremstilling av krigshistorie, feilslått distriktspolitikk eller generell Sør-Nord -diskusjon!
• Noen ord må vies musikkmennesket Nina: Det var svært få ting hun hadde vanskelig for å like, men hun la aldri skjul på at hun hadde liten sans for korpsmusikk og svensktopper Rock, og spesielt 70-talls, og et utall andre genre var derimot alltid en stor del av vårt liv og gleden ved å både høre, oppleve og lese om musikk var en av Ninas store lidenskaper. Dette bringer meg også over til to av Ninas kjæreste venner! Gunn og Roald som vi har opplevd så masse fint med. Ingen av oss vil noen gang glemme utallige diskusjoner i sene nattetimer om hvorvidt Robert Plants, iht Roald, feminine sider eller hans musikalske fortreffelighet var mest dominerende . Jeg vil savne hennes forelesninger om Foo Fighters mange sider, hvem som hadde originalen til den og den klassikeren osv osv. Jeg var aldri tryggere på seier i ulike quiz-oppgaver enn på lag med Nina i musikk-spørsmål! Også innen Sports-faget var hun utrolig kunnskapsrik!!
• Videre må jeg også få nevne hennes suverene ferdigheter innen matkunst: Både å nyte, lage og oppleve matglede var en viktig faktor både i det daglige og på hennes etter hvert svært mange reiser. Uovertruffen som vertinne, noe som bidro til de utallige hyggelige og uforglemmelige sammenkomster vi har hatt i vårt hus med gode venner gjennom alle år!
Nina var en globetrotter blandet med en enorm kjærlighet til hjemmet. Mange tror nok hun var glad i å reise Det må justeres litt: Hun elsket være på ferie, oppleve nye steder, spise fremmed mat, nyte sol og varme, men var svært lite glad for selve reisen . Som den pragmatiske og systematiske personen hun var logget hun sine 54 utenlandsturer, opptil 5 ila samme år! enten sammen med meg, eller sine gode venninner, og aller helst sin aller mest medsammensvorne Anny. Det kan skrives bøker om deres eventyr, og hun var den mest fantastiske venn noen kan ønske seg. Tusen takk Anny!!
! Når jeg så henne sitte i godstolen med en katt og I-paden på fanget, uten at jeg fikk helt kontakt visste jeg at det var en av to ting vi skulle snakke om den kvelden:
- 1 Hun hadde tenkt ut et oppussingsprosjekt som skulle realiseres
- 2 Hun hadde planlagt en reise, gjerne med svært kort tidsfrist
Hun var også selve definisjonen på et av mine favorittord: Gjennomføringsevne! Enten gjorde hun det selv, eller kanskje aller oftest: Hun sørget for at det ble gjort, og det på en ordentlig måte!
Et stort vendepunkt i livene våre ble så klart da hun ble syk første gang i 2005. Sjokket og fortvilelsen over en skremmende diagnose klarte vi å delvis akseptere, delvis benekte konsekvensene av og viktigst, bearbeide og handtere. Jeg skal ikke gjennomgå hverken sykdomshistorien eller behandlingsregimet, men sider ved dette definerer hvilken kapasitet, styrke og besluttsomhet Nina var i besittelse av. Ingen i dette land har hatt en tilnærmelsesvis overlevelsesevne ift de diagnoser, behandlinger og seire hun har stått for.
Hun har taklet en rekke kirurgiske inngrep, utallige strålebehandlinger og cellegift-kurer, gammastråling ved Haukeland i Bergen og sist men ikke minst over ett år med Immunterapi, med en energi og standhaftighet uten sidestykke. En samling på over 400 dokumenter vil for ettertiden bli gjenstand for flere studier, både ved UNN og andre institusjoner.
På vegne av Nina og meg vil jeg rette en enorm takk til helsevesenet generelt og Lungeavdelingen på UNN spesielt. Sammen med dette har vår fastlege Oddmund vært den mest suverene støtte, tilrettelegger og mirakelmann vi kunne ønske oss! Det å ha vår personlige medisinmann med oss i de mest ulike situasjoner har vært uvurderlig, Tusen takk!!
Etter hvert utviklet vi sammen en tilnærming til sykdommen som at, OK: Nå står vi foran en ny hump i veien, hvilke muligheter har vi for enten å komme rundt, over eller fjerne denne humpa For vi skulle jo videre, hadde masse ugjort, og det var aldri noe alternativ å gi etter. Og da tar man i bruk alt av behandlingstilbud, metoder og ikke minst indre styrke for å maksimere effekten! Og Nina klarte det, gang på gang, til alles forundring og beundring!
2005 var også året Fredrik skulle konfirmeres, noe som ble et symbol på en reise Nina bestemte seg for å stå hele løpet ut! Hennes enorme stolthet over hva Fredrik har utrettet, med god støtte, det være seg Garde-tjenesten, Bardufoss-Oslo-sykkelturen, skolegang, musikken, studiene og kanskje størst av alt: Blitt det mennesket, ektemann, lege og pappa som var hennes største drøm!
Det siste halvannet året med Magnus var også en fantastisk god reise for Nina. Første julefeiring sammen med Fredrik, Signe og Magnus i Mehamn ble uforglemmelig, og jevnlige face-time-stunder mellom bestemor og Magnus ble utrolig høyt verdsatt!
I høst når vi kjørte hjem fra Bodø etter å ha vært med i Signe, for øvrig beskrevet som «vår drømme-svigerdatter» av Nina, og Fredriks flotte bryllup, på ferga mellom Bognes-Skarberget ga vi hverandre en god klem og jeg vil alltid huske ordene hun sa: Nå er vi i mål! Det er så uendelig godt å vite at når hun gikk bort var det fylt av takknemlighet og stolthet over det vi har hatt og utrettet sammen.
Ingen ønsker å oppleve sykdom og tunge stunder, men det å stå i slike livsavgjørende faser gjør noe med oss: For Nina og meg har det bidratt til et fantastisk, ærlig og ekte liv og ekteskap. Vi endret nok både litt på levesett, væremåte, beslutningsevne og ikke minst verdigrunnlag. I stedet for å tenke: Det ville vært artig å…… sa vi: Vi gjør det!! Feriereisene er nevnt, men jeg tror nok også alt fra Springsteen, AC/DC, Roger Waters-konserter, impuls-turer over hele Nordkalotten ble realisert med bakgrunn i dette.
Jeg kunne gjerne stått her i timevis og snakket rosende ord om Nina, men skal begrense meg! Hadde hun da ikke noen dårlige sider Tja, hun var sta, egenrådig, og noe som beskriver henne godt, tatt fra en undervurdert litteratur, nemlig tegneserieverden: Hun var som Fantomet: Hard mot de harde!
Nina var det flotteste og kjæreste mennesket jeg kunne møtt! Jeg er så takknemlig for 30 fantastiske år. Som kvinne, kone, kjæreste, mor, bestemor, datter, yrkeskvinne og rett og slett som menneske var hun alt det vi alle ønsker å være: Dedikert, ekte, kompetent, vakker, snill, intelligent, kreativ prinsippfast, kort sagt HUN VAR HEL VED og en rollemodell.
Tusen takk for et godt, spennende og deilig liv.
Hvil i fred, kjære Nina.